Menu toggle

Velkommen Tilbake

Guides

Eksosanlegg: Alt du trenger å vite om eksosanleggets deler og funksjon

Bilens eksosanlegg leder eksosstrømmen bort fra bilen og reduserer støyen som oppstår. Et moderne eksosanlegg inneholder også komponenter som bidrar til å redusere forurensende stoffer i eksosen som produseres under forbrenningen. I denne artikkelen kan du lese om de ulike delene i eksosanlegget, hvor du finner dem og hvilken funksjon de har.

Eksosgassenes vei gjennom lyddemperen

I dag må et moderne eksosanlegg oppfylle en rekke krav samtidig. For eksempel må systemet på en pålitelig måte avlede avgassmengden og begrense støyen som oppstår. Delene i eks osanlegget utsettes for enorme påkjenninger, men reservedeler er lett tilgjengelige, både nye og brukte. Ytterligere komponenter i eksosanlegget skal redusere utslippet av forurensende stoffer, samtidig som eksosen skal ha lav strømningsmotstand. Sammenlignet med tidligere består det moderne eksosanlegget av mange flere komponenter, noe som også øker antallet nødvendige reservedeler.

  • Eksosmanifold: Eksosmanifolden er den første komponenten i eksosanlegget og er plassert rett bak motoren. Her er manifolden koblet direkte til topplokket med skrueforbindelser. Eksosgassene som produseres i sylindrene, slippes ut av motoren og ledes ut gjennom eksosmanifolden. Den samler også avgassene fra de ulike sylindrene.
  • Y-rør: Et Y-rør i eksosanlegget samler to eksosstrømmer. Til dette formålet har delen to innløp og ett utløp. Det monteres ofte i enden av manifolden hvis manifolden slipper ut eksosstrømmene via to utløp. Et Y-rør brukes også ofte i motorer med flere sylinderrekker.
  • Flexrør: Flexrøret er et fleksibelt forbindelseselement i eksosen. Konstruksjonen består ofte av et metallnett eller er utformet som et korrugert rør. Flexrøret forbinder ulike eksosdeler uten at svingninger og vibrasjoner overføres mellom delene. Når det gjelder bilens eksos, kobler flexrøret ofte sammen manifolden og katalysatoren.
  • Lambdasonde: Lambdasonden måler innholdet av restoksygen i eksosen og gjør dataene tilgjengelige for motorens styreenhet. Takket være denne teknologien går motoren under optimale forhold med lave utslipp. Lambdasonden er plassert inne i eksosanlegget foran katalysatoren. Noen modeller har en ekstra lambdasonde.
  • Eksosrør: De ulike rørene i eksosanlegget kalles eksosrør. De er vanligvis spesialformede rørstykker som forbinder de ulike komponentene i eksosanlegget. Eksosgummi fungerer som lager. På grunn av sterke termiske og ytre påvirkninger utsettes delene for store påkjenninger, men reservedeler er lett tilgjengelige.

Lyddemper til eksosanlegget

Alle motorer produserer eksosstøy etter forbrenningen på grunn av det pulserende utslippet av eksosgasser. Hvis eksosgassene bare slippes ut gjennom rør uten ytterligere komponenter, vil det oppstå støy av enormt omfang. Dette ville bli oppfattet som støy. Derfor inneholder et eksosanlegg alltid en eller flere lyddempere.

  • Forlyddemper: Forlyddemperen er den første lyddemperen som er plassert rett bak eksosmanifolden. Denne demperen skal absorbere den høyfrekvente delen av eksosstøyen. I moderne biler med katalysator kan forlyddemperen utelates.
  • Midtlyddemper: En midtlyddemper er en lyddemper i midten av eksosanlegget. I de fleste tilfeller er denne lyddemperen også plassert sentralt under kjøretøyet. Midtlyddempere er ofte utformet som absorpsjonslyddempere.
  • Bakre lyddemper: Den bakre lyddemperen er en av de siste komponentene i eksosanlegget. Denne lyddemperen sørger for den siste dempingen av støyen før avgassene kommer ut av eksosrøret.

Rensing av eksosgasser i eksosanlegget

I moderne biler med forbrenningsmotorer foregår eksosrensingen direkte i eksosanlegget. Katalysatoren og andre komponenter er nå en integrert del av eksosefterbehandlingssystemet. Disse delene av eksosanlegget er

  • Katalysator: Katalysatoren er den viktigste delen av moderne eksosrensing. I eksosanlegget sørger katalysatoren for at skadelige eksoskomponenter som nitrogenoksider omdannes før de slippes ut av eksosen. Katalysatoren i bilen er utsatt for konstant slitasje. Brukte katalysatorer er ettertraktede reservedeler.
  • Katalysatorpumpe: Katalysatorpumpen er en del av sekundærluftsystemet i moderne bensinmotorer. Ved hjelp av pumpen blåses oksygenrik luft fra omgivelsene inn bak motorens eksosutløp i motorens kaldkjøringsfase. Den resulterende etterforbrenningen reduserer utslippet av forurensende stoffer når motoren går kaldt.
  • Sekundærluftventil: Motorstyringsenhetenbruker sekundærluftventilen til å bestemme når luft skal blåses inn i eksosrøret. Når ventilen er åpen, blåser sekundærluftpumpen eller katalysatorpumpen inn oksygenrik luft til etterforbrenningen. Når ventilen er lukket, hindrer den avgassene i å strømme tilbake ut av eksosanlegget.

Resirkulering av avgasser

Ved resirkulering av eksosgassen føres en del av eksosen tilbake til forbrenningsprosessen. På denne måten reduseres utslipp som nitrogenoksider effektivt. Resirkulering av avgassene er ofte nødvendig for at forbrenningsmotorer skal oppfylle gjeldende avgassnormer. I bilteknikken kalles eksosresirkulering for EGR.

  • EGR-kjøler: EGR-kjøleren sørger for at de varme avgassene kjøles ned før de føres tilbake til forbrenningsprosessen. Kjøleren blir ofte tilstoppet av forbrenningsrester eller lekkasjer, men er lett tilgjengelig som reservedel.
  • EGR-kjølerør: EGR-kjølerøret forbinder EGR-ventilen med EGR-kjøleren. På grunn av de påkjenningene motoren utsettes for, hender det at slangen revner eller lekker. EGR-kjølerrør er tilgjengelige som brukte reservedeler, også til eldre biler.
  • EGR-ventil: En EGR-ventil styrer resirkuleringen fra eksosanlegget til innsugingskanalen. Avhengig av behovet åpnes eller lukkes EGR-ventilen av motorens styreenhet. På denne måten kommer alltid riktig mengde eksos inn i innsugingskanalen til riktig tid.

Spesiell rensing av dieseleksos

Etterbehandling av avgasser fra dieselmotorer skiller seg på noen punkter fra etterbehandling av avgasser fra bensinmotorer. Siden dieselmotorer slipper ut både sot og forurensende stoffer som nitrogenoksider, er mange moderne kjøretøy med dieselmotor utstyrt med et sotpartikkelfilter. Etterbehandling av avgassene ved innsprøyting av urea er også standard i moderne dieselmotorer.

  • Partikkelfilter: Dieselpartikkelfilteret eller sotpartikkelfilteret filtrerer sotpartiklene som finnes i eksosen fra dieselmotorer, ut av eksosstrømmen. Partiklene, som regnes som kreftfremkallende, blir værende i filteret, som i sin tur regenererer seg selv.
  • Adblue-tank: En Adblue-tank er en liten tank der ureaoppløsningen for eksosetterbehandling oppbevares. Adblue er et registrert varemerke som gjør det mulig å kjøpe urea direkte på mange bensinstasjoner i Tyskland.

Mest leste guider