Menu toggle
Give us a call

Velkommen Tilbake

Guides

5 vanlige chassisproblemer og hvordan du løser dem

innhold

1. Brudd på chassisfjæren

2. Støtdemper defekt

3. Koblingsstangen er skadet

4. Wishbone defekt

5. Fjærbeinslager utslitt

 

Understellet på en bil gir moderne kjørekomfort og sørger for sikker kjøring av kjøretøyet. For å sikre dette under alle kjøreforhold er det mange komponenter i understellet som jobber sammen på en koordinert måte.

Hvis en eller flere chassisdeler er slitte eller defekte, oppstår det raskt problemer. Det er imidlertid ikke alltid lett å identifisere symptomene som oppstår. I denne veiledningen forklarer vi hvordan du kan gjenkjenne de vanligste chassisfeilene og når en reparasjon er tilrådelig.

Brudd på chassisfjæren

Fjæringsfjærene bærer vekten av kjøretøyet og sørger samtidig for god kjørekomfort. Avhengig av utformingen av det installerte chassiset kan fjæringen være en spiralfjær eller en bladfjær. I moderne biler brukes for det meste spiralfjærer, både foran og bak. Her er fjærene enten montert som en selvstendig komponent eller kombinert med støtdemperen for å danne et fjærbein.

En ødelagt fjær er et av de vanligste problemene med bilens fjæring. Symptomene som oppstår når fjæringen er defekt, går som regel ikke lenge ubemerket hen. For eksempel oppstår det ofte uvanlige lyder som rasling eller klapring når fjærene trykkes sammen eller slippes ut. Metalliske klanglyder kan også oppstå når veibanen er ujevn. Ofte fortsetter kjøretøyet å henge ned på den ene siden.

Årsakene til en ødelagt fjær er vanligvis overbelastning eller slitasje. Det er ikke uvanlig at en kombinasjon av begge deler fører til en defekt. Fjæren kan for eksempel brekke når du kjører over en fortauskant på grunn av den høye belastningen. Defekte fjærer må skiftes ut. Brukte fjærer bør bare monteres hvis de er i god stand. Ideelt sett bør venstre og høyre fjær alltid skiftes ut sammen.

Støtdemper defekt

Støtdemperne i en bil sørger for god veigrep ved å absorbere vibrasjoner. De kalles derfor også vibrasjonsdempere. Når det gjelder understellet, er støtdemperen en av de klassiske slitedelene som går i stykker og må skiftes ut. Under kjøring arbeider støtdemperen sammen med fjæringen. Hver gang fjæringen trekkes sammen eller ut, utsettes også støtdemperen for belastning.

Støtdemperen absorberer vibrasjonene og kreftene som oppstår under fjæringen og omdanner dem til varme gjennom friksjon. Dette forhindrer effektivt at karosseriet gynger og sørger for sikker kontakt mellom hjulene og veien. De fleste biler har én støtdemper per hjul, men i noen tilfeller kan det være mer enn én. Støtdemperne i moderne biler er vanligvis utformet som oljetrykksdempere eller gasstrykkdempere, som begge inneholder olje.

På grunn av den konstante belastningen blir støtdemperne utslitt etter en viss kjørelengde. Feilen viser seg ofte i form av oljelekkasje fra støtdemperne. Når støtdemperne er defekte, kan bilens kjøreegenskaper oppleves som svampete. Bremselengden kan også bli lengre og dekkene kan slites mer. Defekte støtdempere bør derfor skiftes ut så snart som mulig. Brukte støtdempere som skal byttes ut, bør være visuelt og teknisk feilfrie.

Koblingsstangen er skadet

Koblingsstangen er en av de delene i chassiset som har størst sannsynlighet for å få defekter på grunn av aldring eller belastning. Denne komponenten kalles også stabilisatorstang, stabilisatorstag eller svingstang. Avhengig av bilmodell finnes den bare foran i området rundt forhjulsopphenget eller også bak på bakakselen. Koblingsstangen forbinder stabilisatoren med hjulopphenget eller fjærbenet på hver side av kjøretøyet.

Spesielt når du kjører raskt gjennom svinger, sørger koblingsstengene for at kjøretøyet har mye bedre veigrep. De sørger for at kreftene som virker på understellet, overføres fra den ene til den andre siden av kjøretøyet via stabilisatoren. Takket være denne kompensasjonen via koblingsstengene og stabilisatoren får hjulet på utsiden av kurven mindre fall.

Hvis en eller flere koblingsstenger i chassisopphenget er skadet, vil dette merkes gjennom ulike symptomer. Blant annet kan bilens kjøreegenskaper bli dårligere, med større tendens til å lene seg sidelengs i svinger. Det kan også oppstå uvanlige lyder som rumling eller skrangling fra hjulopphenget. Disse tegnene kan også forekomme utenfor kurver.

Wishbone defekt

Bærearmen er en av de viktigste delene i mange chassis. Her forbinder bærearmen karosseriet med hjulholderen. Avhengig av chassisets konstruksjon kan bærearmene være plassert foran eller bak på kjøretøyet. Bærearmene gjør det mulig for hjulene å fjære inn og ut, samtidig som hjulopphenget holdes sikkert på plass. Under kjøring skal bærearmene først og fremst ta opp sidekreftene som virker på chassiset.

Hvis en av bilens tverrgående bærearmer er skadet, kan det oppstå ulike tegn på dette. Spesielt på dårlig veibane kan det oppstå rumlende eller raslende lyder. Det kan også oppstå knakelyder når bilen svinger skarpt. Det kan også oppstå en svampaktig kjørefølelse eller dårlig styreegenskaper.

Wishbones utsettes for økt belastning under kjøretøyet. Dette fører til slitasje og rust på grunn av fuktighet eller veisalt om vinteren. Ved en ulykke eller på grunn av konstant tung belastning på understellet kan komponentene brekke eller bøyes. Da må bærearmene skiftes ut. Brukte reservedeler kan enkelt brukes til dette formålet. I tillegg til bærearmene er også de tilhørende bærearmsforingene ofte defekte.

Fjærbeinslager utslitt

Fjærbeinsfestene på et kjøretøy forbinder fjærbeina med karosseriet. Komponenten kalles også fjærbeinsfeste eller fjærbeinsstøttefeste. Det er ett fjærbenfeste per fjærben i toppen av den respektive fjærbenkuppelen. For å kunne absorbere vibrasjoner og endringer i chassiset er fjærbeinsfestene konstruert for å være fleksible. Derfor er de vanligvis laget av en kombinasjon av hardgummi og metallkomponenter.

Domlagrene i fjærbeina kan slites ut med økt kjørelengde eller bli harde og porøse på grunn av aldring. Da oppstår ofte symptomer som ustabile kjøreegenskaper eller problemer med styringen. Uvanlige sprekklyder kan forekomme, i tillegg til rumling på ujevnt veidekke. Ettersom kjøresikkerheten reduseres når fjærbeinslagrene er defekte og andre deler av chassiset utsettes for større påkjenninger, bør delene skiftes ut så snart som mulig.

Hvis fjærbeina må demonteres for å montere nye fjærer eller på grunn av defekte støtdempere, er det en god idé å skifte ut fjærbeinslagrene. Ofte er også lagrene slitt på dette tidspunktet, og det er ganske enkelt å skifte dem ut hvis fjærbeinet uansett er demontert. Fjærbenslagrene er ikke spesielt dyre som reservedeler. Hvis de monteres som en brukt reservedel, må du sørge for at de er i perfekt stand.

Finn din reservedel
Finn din brukte reservedel gjennom ditt OEM-nummer på Autoparts24
Søk

Mest leste guider

Registrer til Newsletter

FAQ

Henvendelse ang. kjøpet ditt