Menu toggle
Give us a call

Velkommen Tilbake

Guides

Chassiset: oversikt over og funksjon av alle fjæringskomponenter

innhold

1. Hjulopphenget på kjøretøyet – stiv aksel eller uavhengig hjuloppheng.

2. Viktige komponenter i fjæringssystemet

3. Hvordan fjæringskomponentene fungerer sammen

4. Vanlige problemer med suspensjonssystemet

5. Regelmessig vedlikehold og inspeksjon av fjæringssystemet

6. Tips for å forlenge fjæringssystemets levetid

7. Bilens chassis – en konklusjon:

Funksjonen til bilens chassis er å sikre at kjøretøyet alltid er i sikker kontakt med veien. Samtidig sørger det for komfort under kjøring ved å kompensere for ujevnheter i veien og dempe uønskede vibrasjoner. Mange komponenter samhandler i hjulopphenget for å overføre drivkrefter, styrekommandoer og bremseenergi optimalt.

Hjulopphenget på kjøretøyet – stiv aksel eller uavhengig hjuloppheng.

I chassisområdet brukes uavhengige hjuloppheng eller stive aksler. Den klassiske stive akselen brukes for det meste fortsatt i dag som bakaksel for nyttekjøretøy eller i form av akselbro for terrengkjøretøy.

Mange moderne chassis med uavhengig hjuloppheng bruker i dag en akselbjelke som alle chassiskomponenter er festet til. Akselbjelken eller underrammen fungerer som forbindelsen mellom hjulopphenget og kjøretøyets karosseri.

Viktige komponenter i fjæringssystemet

Chassiset til et kjøretøy består av mange enkeltkomponenter. Avhengig av kjøretøyvalg og type konstruksjon kan visse komponenter finnes i området rundt chassiset. Noen elementer og deler er forbeholdt bestemte typer hjuloppheng.

Fjærer

Fjærene på chassiset støtter vekten av kjøretøyet, absorberer krefter og lar samtidig fjæringen komprimere. I den moderne bilen med uavhengig hjuloppheng brukes for det meste en fjæring i sylindrisk eller tønneformet spiralform.

Støtdemper

Støtdempere demper vibrasjoner i chassiset og roer ned fjæringen. For demping omdanner støtdempere vibrasjonsenergien til friksjonsenergi og varme. Dempere er installert på bilen som gasstrykkdempere og oljetrykkdempere.

Wishbone

Som en del av hjulopphenget styrer bærearmene hjulbæreren og støtter hjulføringen. Her sørger bærearmene for den bevegelige forbindelsen mellom hjulbæreren og de andre chassisdelene. Avhengig av kjøretøyet absorberer de både sidekrefter og langsgående krefter.

Trekkstenger

Som en del av styresystemet gjør strekkstagene det mulig å styre hjulene i riktig retning. Førerens styrebevegelser overføres fra rattet via rattstammen til trekkstangen. Trekkstangen overfører styrebevegelsene til hjulbærerne på forakselen.

Kuleledd

Kuleledd brukes som en del av chassiset der bevegelser i tre romlige akser virker på komponenten. Lagre laget av gummi muliggjør bevegeligheten. Kuleledd brukes mellom bærearmen og hjulbæreren eller på sporstangen.

Opphengsstag

Fjærbenene utgjør en kombinasjon av fjærer og dempere. Avhengig av utformingen av hjulopphenget kan fjærbenet også ha som oppgave å styre hjulet. Fjærben består av en spiralfjær som er anordnet rundt støtdemperhuset.

Hjulnav

Det hjulnavet kobler de roterende hjulene til de faste delene av opphenget. Integrerte lagre som hjullager tillater rotasjon. I forhjulsdrevne biler føres drivakselen gjennom navet på forakselen for å drive hjulene.

Stabilisatorer

En stabilisatorstang er en komponent i forskjellige typer chassis som reduserer karosseriets slingring i svinger. Montert på forakselen er det vanligvis et rundt stål i form av en torsjonsfjær. Krengningsstabilisatoren er koblet til karosseriet via lagre.

Koblingsstang

Som en del av chassiset forhindrer koblingsstangen, i likhet med krengningsstabilisatoren, krengning av karosseriet og er koblet til den. Den delen som er kjent som sway bar eller stabilisatorstang absorberer krefter når belastningene på hjulene på en aksel er forskjellige.

Banjo aksel

En banjoaksel er en stiv aksel med et differensialgear integrert i akselhuset. Alle deler av akseldrevet er integrert i akselen. Denne akseltypen var vanlig tidligere, men brukes nå bare på terrengkjøretøy og lastebiler.

Torsjonsfjærer

Torsjonsfjærer er torsjonsfjærer som skaper spenning når de vris rundt sin egen akse. Denne typen fjæring ble tidligere brukt i personbiler og nyttekjøretøyer. Her gir fjærblad i et akselrør fjærkreftene etter vridning.

Bladfjærer

Bladfjærer har blitt brukt i biler siden begynnelsen. De er buede fjærblader laget av stål som gir fjærkreftene. På kjøretøy med en stiv aksel brukes bladfjærer ofte som en fjærenhet for å suspendere bakakselen.

Hvordan fjæringskomponentene fungerer sammen

Hjulopphenget på kjøretøy er et komplekst system der delene fungerer i samspill med hverandre under kjøring. Den nøyaktige virkemåten til de enkelte komponentene varierer avhengig av fjæringens type og teknologi. Hvis for eksempel veibanen er ujevn, vil alltid det riktige hjulet fjæres. Dempere overtar vibrasjonsdempingen, mens hjulstyringens geometri sørger for kontakt mellom alle dekkene i alle styrevinkler.

Vanlige problemer med suspensjonssystemet

Fjæringen og alle fjæringsdeler utsettes for store belastninger hver gang kjøretøyet kjøres. Disse delene må absorbere til dels betydelige krefter, i tillegg til å bære vekten av karosseriet og motoren. I tillegg blir komponentene under bilen belastet av fuktighet og også av veiskitt og veisalt om vinteren. Dette fører ofte til defekter.

  • Brudd på en opphengsfjær under høy belastning
  • Spjeldene er slitte og lekker
  • Lagrene til stabilisatoren er utslitte
  • Bærearmene er utslitte
  • Trekkstangenden er slitt og utslitt

Regelmessig vedlikehold og inspeksjon av fjæringssystemet

Ikke bare deler som motoren, men også chassiset bør vedlikeholdes og kontrolleres regelmessig. Hvis bilen for eksempel har en vibrasjonsdemper som lekker, vil dette bli oppdaget under vedlikehold. På denne måten kan følgeskader på chassiset utelukkes. Et feiljustert chassis er også umiddelbart merkbart i løpet av den regelmessige inspeksjonen av bilen på verkstedet.

Tips for å forlenge fjæringssystemets levetid

Ulike tiltak kan iverksettes for å forlenge fjæringens levetid. I tillegg til vedlikehold av en spesialist på verkstedet, kan sjåførene visuelt kontrollere komponentene i fjæringen, for eksempel når de skifter hjul om våren og høsten.

  1. Reduser påkjenningene på understellet: Den beste måten å forlenge understellets levetid på er å holde påkjenningene lave. Alle deler av understellet vil vare lenger hvis en bil flyttes med forsiktighet og ikke hele tiden er ute av veien.
  2. Kjøp deler av god kvalitet: Når du kjøper chassisdeler, spesielt fjæringsdeler, er det bedre å kjøpe deler av god kvalitet fra butikken. Disse inkluderer oppheng fra de største produsentene som også er opprinnelig installert i kjøretøyet.
  3. Regelmessig vedlikehold av kjøretøyet: Hvis et kjøretøy vedlikeholdes regelmessig, vil defekte deler av chassiset bli lagt merke til umiddelbart. Etter utskifting av de defekte komponentene vil bilen fungere som tiltenkt igjen, og ingen følgeskader kan oppstå.

Bilens chassis – en konklusjon:

For å muliggjøre god veigrep og økt kjørekomfort, jobber mange deler perfekt sammen i chassisområdet. Slitasje og defekter kan imidlertid begrense funksjonen. Få derfor bilens chassis vedlikeholdt regelmessig, slik at du kan fortsette å glede deg over kjøresikkerhet og komfort i fremtiden.

Finn din reservedel
Finn din brukte reservedel gjennom ditt OEM-nummer på Autoparts24
Søk

Mest leste guider

Registrer til Newsletter

FAQ

Henvendelse ang. kjøpet ditt