I en forbrenningsmotor arbeider en rekke komponenter sammen. Bare slik kan motoren fungere som den skal. I motsetning til andre deler av motoren er de viktigste motorkomponentene ikke eller nesten ikke synlige. Finn ut hvilke viktige kjernekomponenter som er skjult inne i forbrenningsmotoren og hvilken funksjon de har.

Motorblokken

Motorblokken er hjertet i forbrenningsmotoren. Den inneholder en rekke komponenter som veivakselen og veivakselens lagre. Den forener også sylindrene og gir plass til stempler og plekter. Ett eller flere topplokk er plassert øverst på sylinderbankene i motorblokken. Avhengig av motorens konstruksjon kan motorblokken være konstruert på forskjellige måter og ha ulik form. Motorblokker for V-motorer skiller seg for eksempel fra motorblokker for rekkemotorer eller boxermotorer. I væskekjølte motorvarianter inneholder blokken også kjølekanaler og vannkappe for kjøling av motoren.

Topplokk

Topplokket avgrenser forbrenningskammeret i forbrenningsmotoren fra motorblokken. Inne i topplokket finnes også alle de viktige komponentene i det mekaniske gassutvekslingssystemet. I tillegg avleder topplokket forbrenningsvarmen og danner samtidig motorens øvre lukking. Topplokket inneholder en rekke komponenter i ventilstyringssystemet samt de tilhørende kanalene for smøremiddeltilførselen til ventilsystemet. Disse omfatter inntaksventilene og eksosventilene samt inntaks- og eksoskanaler for sylindrene. Innsprøytningsdysene er også plassert i topplokket. I tillegg kommer tennpluggene i bensinmotorer og glødepluggene i dieselmotorer.

Sylinder

Sylinderne styrer forbrenningsmotorens stempler og støtter dem i deres bevegelser. Kombinasjonen av motorstempler, sylindere og topplokk definerer motorens forbrenningskammer. Når forbrenningsmotoren er i gang, beveger stempelet seg opp og ned i den tilhørende sylinderen. En oljefilm på sylinderveggen sørger for smøring. Avhengig av motorkonstruksjonen kan sylindrene variere med hensyn til utforming og materiale. I moderne motorer er sylinderoverflatene noen ganger spesialbelagt for at stempelet skal gå bedre. Varmen som genereres under forbrenningen, ledes ut gjennom sylindrene og videre til kjølesystemet i motorblokken.

Stempel

Motorens stempler er bevegelige komponenter inne i motorblokken. Under drift beveger motorstemplene seg i sylindrene og overfører kraften til forbindelsesstengene. Sammen med sylinderen danner stempelet et lukket hulrom. Volumet av dette rommet endres avhengig av stemplets posisjon inne i sylinderen. Hvert stempel er fast koblet til en motorplugg, som igjen er koblet til veivakselen. Når stempelet befinner seg omtrent på toppen av sylinderen, antennes drivstoff-luft-blandingen i sylinderen. Stempelet akselereres av energien som frigjøres, og overfører denne som mekanisk arbeid via plekterstangen til veivakselen.

Veivaksel

Veivakselen omdanner kraften som frigjøres under driften av forbrenningsmotoren, til roterende bevegelse. Bevegelsen som genereres på denne måten, overføres til drivlinjen, som til slutt overfører den til kjøretøyets hjul. Veivakselen er koblet til motorens stempler, som hver for seg kun kan bevege seg lineært i sylindrene, via en separat forbindelsesstang. For å konvertere stemplenes lineære bevegelse har veivakselen en spesiell form og er smidd av stål. Akselen er formet i henhold til prinsippet om flere veiver, og varierer i henhold til motorprinsippet og antall sylindere. Dermed bestemmer veivakselens form til syvende og sist også hvor i sylinderen stempelet befinner seg.

Koblingsstenger

Plektrene er bindeleddet mellom veivakselen og stemplene i sylindrene. Disse motorkomponentene kalles av og til også forbindelsesstenger eller koblingsstenger. Plekkstangen er koblet til stempelet på den ene siden og til veivakselen på den andre. Begge forbindelsene gjør at stangen kan bevege seg. Hvis stempelet beveger seg opp og ned i sylinderen, overføres denne kraften direkte til forbindelsesstangen. Koblingsstengene utsettes for betydelige belastninger under motordrift. Disse omfatter strekkrefter, trykkrefter og krefter med hensyn til bøying og knekking. Derfor er forbindelsesstengene i forbrenningsmotorer ofte laget av legert stål eller sintret metall.

Kamaksel

Kamakselen er en viktig komponent i forbrenningsmotorens motorstyringssystem. Det er en aksel som er utstyrt med kamaksler. Ved hjelp av disse åpner og lukker akselen motorens ventiler. Dette gjør at luft eller forbrenningsblanding strømmer inn og avgasser strømmer ut til riktig tid. Kamakselens plassering kan variere avhengig av motorens konstruksjon. I moderne motorer er kamakselen vanligvis plassert i topplokket, hvorfra den styrer ventilene. Akselen settes i bevegelse av veivakselen når motoren er i gang. Til dette formålet er den koblet til veivakselen ved hjelp av en kjetting, en tannrem eller tannhjul.

Ventiler

Ventilene i en forbrenningsmotor styrer ladningsendringen og dermed inn- og utstrømningen av gasser i sylindrene. Når en ventil er lukket, forsegler den forbrenningskammeret slik at gassutvekslingen blir optimal. Hver sylinder er utstyrt med minst én innløpsventil og én utløpsventil, men ofte med flere. Motorens ventiler er plassert i topplokket, der de får optimal smøring og varmeavledning. Ventilenes bevegelser styres og utløses av kamakselen. Når inntaksventilen er åpen, kan frisk luft eller antennelig blanding strømme inn. Når eksosventilen er åpen, slippes avgassene trygt ut.

Tennplugger

Tennpluggene i en motor sørger for tenningsgnisten og antenner blandingen i sylinderen til rett tid. Denne tenningen av blandingen av drivstoff og luft er bare nødvendig i bensinmotorer. Derfor er det ikke montert tennplugger i dieselmotorer. I bensinmotorer avhenger forbrenningen av at den antennbare blandingen antennes på en pålitelig måte. Det er montert minst én tennplugg i hver sylinder i forbrenningsmotoren. Avhengig av motorturtallet må tennpluggen tenne blandingen flere tusen ganger i minuttet. Tennpluggen har en metallkjerne og en keramisk isolator. På tuppen er tennpluggen utstyrt med en midtelektrode og en jordelektrode, og det er her tenningsgnisten genereres.

Innsprøytningsdyser og innsprøytningsventiler

Innsprøytningsventiler eller innsprøytningsdyser er ansvarlige for å sprøyte drivstoff inn i forbrenningskammeret eller innsugingskanalen i forbrenningsmotoren. I dieselmotorer har begrepet innsprøytningsdyse etablert seg for disse komponentene. I bensinmotorer brukes ofte betegnelsen innsprøytningsventil. Begge variantene skiller seg delvis fra hverandre i utformingen. Innsprøytningsdyser og innsprøytningsventiler sørger for tilførsel av drivstoff i riktig øyeblikk og øker effektiviteten i moderne forbrenningsmotorer. I dag er det vanlig å installere elektrisk styrte ventiler som innsprøytningsventiler i motorer. Disse gjør det mulig å sprøyte inn drivstoffet med et bestemt sprøytemønster, noe som gir optimal forbrenning.

Tannreim eller registerkjede

Tannremmen eller registerkjedet i motoren overtar styringen av forbrenningsmotoren. Avhengig av motortype og konstruksjon er enten den ene eller den andre montert. Begge komponentene utgjør imidlertid forbindelsen mellom kamaksel og veivaksel. Motorkomponenter som tannkjedet eller tannremmen er viktige for at forbrenningsmotoren skal fungere som den skal. Hvis komponenten er forlenget eller på annen måte defekt, stemmer ikke ventilenes timing med stemplenes bevegelse. Tannkjedet er laget av metall, mens registerremmen er laget av elastisk plast.